Forskerforbundet ved Universitetet i Agder

Vi jobber for bedre lønn og arbeidsvilkår



Nyheter


Tilbake til oversikten

01.10.2020

Har vitenskapelige ansatte «særlig uavhengig stilling»?

Ved UiA er det satt i gang en prosess som kan resultere i store endringer i arbeidsvilkårene for vitenskapelig ansatte.

I 2018 avdekket en intern revisjonsrapport (Revisjonsrapport, 2018; Khrono, 2018) at UiA ikke har tilfredsstillende registrering av arbeidstid i forbindelse med utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Praksis knyttet til overtid må derfor endres. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 beskriver regler som må være oppfylt for at man kan få overtid og hvor stort omfang arbeidstid og overtid kan være. Videre krever loven at all arbeidstid må registreres av arbeidstaker og kontrolleres av arbeidsgiver for at overtidsgodtgjørelse kan utbetales.

Ledelsen ved UiA vurderer tiltak som kan imøtekomme svakheter avdekket i internrevisjonen. En løsning er at ledelsen ved UiA innfører tidsregistrering for å løse dokumentasjonskravet for å utbetale overtidsgodtgjørelse. En annen løsning ledelsen vurderer er å definere disse stillingene som særlig uavhengige stillinger, og dermed unnta de ansatte fra bestemmelsene om arbeidstid jfr. arbeidsmiljølovens §10-12, noe som gjør at grunnlaget for overtid bortfaller.

Arbeidstilsynet viser til at med «særlig uavhengig stilling» menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres, og hvordan arbeidet skal utføres.

Selv om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstiden likevel ordnes slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten. Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere, rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid. De er normalt også unntatt fra regler om overtidsgodtgjørelse i Hovedtariffavtalen.
Ledelsen ved UiA synes lite interessert i tidsregistrering, og begrunner dette med at de mener mange vitenskapelig ansatte er motstandere av tidsregistrering. Trolig vet også ledelsen at tidsregistrering vil synliggjøre det store merarbeidet som ansatte legger ned og dermed redusere den ansattes ønske om å bruke så mye av sin fritid på arbeidet. Undersøkelser i sektoren og våre egne ARK-undersøkelser, viser at vitenskapelig ansatte i snitt arbeider ca. 50 timer per uke.

For å imøtekomme krav fra internrevisjonen om bedre dokumentasjon av overtid når tidsregistrering vurderes som lite aktuelt, kan et alternativ være å unngå bruk av overtid. Ledelsen ved UiA har derfor benyttet advokatkontoret Simonsen Vogt Wiig for å vurdere hvorvidt vitenskapelig ansatte kan oppfattes å ha «særlig uavhengig stilling». Advokatene konkluderer med at arbeidsgiver kan benytte denne muligheten. Simonsen Vogt Wiig uttaler at det er UiA, som etter drøftinger med organisasjonene, avgjør hvilke stillinger som er av en slik karakter at overordnede har reell mulighet til å pålegge arbeid og kontrollere det. Med andre ord, UiA kan bruke sin styringsrett og erklære stillinger som særlig uavhengige. Dermed bortfaller behovet for både for tidsregistrering og overtid.

Forskerforbundet mener det reelle problemet er at ansatte jobber for mye. Vi frykter at bortfall av arbeidstidsbestemmelser gjør at ansatte pålegges enda flere oppgaver. Det å håndtere vitenskapelig ansatte som særlig uavhengige løser arbeidsgivers utfordringer med tilstrekkelig dokumentasjon, men løser ikke problemet med arbeidspress. Forskerforbundet mener at det skal ligge en individuell vurdering til grunn for om en ansatt skal anses å være i særlig uavhengig stilling.

Forskerforbundet mener at det kan finnes tiltak som er akseptable uten at det samtidig medfører generell tidsregistrering. For Forskerforbundet er det viktig med en ordning som både skaper et forsvarlig arbeidsmiljø og som kompenserer for tiden man arbeider.

Dersom ledelsen ved UiA går inn for å betrakte vitenskapelig ansatte som særlig uavhengige, bortfaller kompensasjon for overtid. Forskerforbundet vil da kreve kompensasjon f.eks. ved å heve det generelle lønnsnivået for disse stillingsgruppene. Arbeidstilsynet skriver at arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger har gjerne et lønnsnivå som forutsettes å dekke en viss arbeidsinnsats utover vanlig arbeidstid (Arbeidstilsynet, 2019). Lønnsnivået blant vitenskapelig ansatte ved UiA ligger lavt i forhold til resten av sektoren (Forskerforbundet, 2020) og kompenserer ikke for overtid.

Andre muligheter for kompensasjon kan være å øke forskningsandelen og at krav om publiseringspoeng for forskningstid fjernes. Arbeidsvilkårene for forskere ved UiA er dårligere enn ved de gamle universitetene som har betydelig mer forskningstid og bedre ordninger for forskningsfri og støtte til vitenskapelig kvalifisering.

Det er ventet at ledelsen ved UiA signaliserer hvordan den ønsker å bruke sin styringsrett i løpet av høsten og etter drøftinger med organisasjonene. Resultatet er trolig at vitenskapelig ansatte vil oppleve merkbare endringer i arbeidsvilkårene.

Kilder:
Revisjonsrapport (2018): Revisjonsrapport – revisjon av overtidsbruk ved Universitetet i Agder. Enhet for internrevisjon (UiS, NORD, UiA, HVL), Kristiansand juni 2018.

Khrono (2018): https://khrono.no/hvl-internrevisjon-nord/fire-institusjoner-far-kritikk-for-manglende-kontroll-med-overtid/250278

Arbeidstilsynet (2019): https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/arbeidstakere-i-ledende-eller-sarlig-uavhengig-stilling-har-ogsa-krav-pa-et-forsvarlig-arbeidsmiljo/

Forskerforbundet (2020): https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2020-1_Statistikk_stat_2019.pdf



Tilbake til oversikten






.